Et skadeskutt radyr krysser en bekk, snur tilbake gjennom krattet og forsvinner inn i tett skog idet dagslyset svinner hen. Seks timer senere senker en bayersk viltsporhund hodet over en enkelt flekk inntorket blod, legger seg inn i selen og arbeider seg langs det timer gamle sporet helt fram til et dyr ingen menneskelig blikk kunne ha funnet. Se en hund gjore det en eneste gang, og du forstar hvorfor enkelte raser gjennom arhundrer er formet for en oppgave framfor alle andre: a folge ferten vi ikke kan oppfatte, til et sted vi aldri ville natt fram til.
Vurderer du de beste sporhundrasene, er denne guiden skrevet fra felten: hva som gjor en hund god til a spore, de fremste rasene til ettersok pa jakt og til sport, hvordan blod- og viltsporing skiller seg fra nesearbeidet familiehunder driver med, og treningsgrunnlaget og utstyret som far enhver hund med god nese i gang.
Hva kjennetegner en god sporhund?
En god sporhund er ikke bare en god nese pa fire bein. Oppgaven forener tre egenskaper, og den beste sporhunden for deg balanserer dem.
- Luktesans. Enhver hund lukter milevis bedre enn oss, men stovere og mange fuglehunder er bygget rundt nesen, med dype snuter, lose lepper og lange orer som virvler ferten oppover.
- Sporlyst og utholdenhet. Et spor blir kaldt, krysser vann og snur tilbake pa seg selv. Hunden du vil ha, fortsetter a lose et vanskelig spor lenge etter at en mer rastlos hund har gitt opp.
- Foyelighet og nerver. En sporhund arbeider metodisk, ofte langsomt og i morket, samtidig som den holder kontakten med deg pa en lang line. Et stodig gemytt betyr like mye som ren neseteft.
Det hjelper ogsa a vite at markorienterte hunder eller sporhunder holder nesen lavt og folger ferten byttet har lagt igjen, slik det jobbes i blodsporing og ettersok, mens hunder som vaerer luft, lofter hodet og arbeider med ferten i vinden. De fleste sporraser gjor begge deler, men det de gjor instinktivt, rover om arbeidet de er avlet for.
Hvilke er de beste sporhundrasene til jakt og ettersok?
Nar oppgaven er a finne igjen skadeskutt vilt, snevres genmaterialet raskt inn. Disse rasene er foredlet for kalde, vanskelige blodspor og er fortsatt gullstandarden for jegere som ma finne det de skyter.
Bayersk viltsporhund
Avlet i de tyske alpene for a spore skadeskutt vilt i bratt terreng er bayersk viltsporhund for mange jegere selve idealet av en blodsporhund. Rolig hjemme, intenst fokusert pa et spor og bygget for utholdenhet framfor fart - den holder fast ved et gammelt spor i timevis og knytter seg tett til en forer, noe som passer det langsomme, stille samarbeidet ettersokarbeid krever.
Hannoveransk viltsporhund
Den eldre, tyngre slektningen av den bayerske, hannoveransk viltsporhund, ble utviklet av viltforvaltere til nettopp dette arbeidet. Det er en seriøs, kraftig hund med usedvanlig sporpresisjon pa kalde spor. Dette er en arbeidende jegers hund snarere enn en familiehund, og den trenger bade en reell oppgave og en erfaren forer.
Blodhund
Ingen liste over sporraser er komplett uten blodhunden, hvis navn sier alt. Med flere luktreseptorer enn nesten noen annen rase og en beromt evne til a holde et spor over lange avstander brukes den like mye til a finne savnede mennesker som til ettersok pa vilt. Bakdelene er storrelse og egenradighet, men fa hunder er dens like pa et vanskelig spor.
Allsidige jakthundraser
Mange allroundere blant fuglehundene gjor utmerkede ettersokhunder som del av en bredere jaktrolle:
- Korthaaret vorstehhund og andre staaende fuglehunder kombinerer stand, apportering og en palitelig nese til a spore skadeskutt vilt.
- Labrador retriever laeres mye opp til blodsporing ved siden av apportering, verdsatt for sin foyelighet med ferske forere.
- Dachs (gravhund) er liten, men en jaktsporer av arv, brukt over hele Europa til blodsporing i tett vegetasjon der en lav, metodisk hund utmerker seg.
Ettersok pa skadeskutt vilt er regulert, og reglene varierer mye mellom land, region og sesong. Mange steder krever band under sporing, saerskilte tillatelser eller en godkjent ekvipasje for du har lov til a folge opp skadeskutt vilt. Sjekk alltid regelverket der du jakter for du utforer noe ettersokarbeid.
De beste sporhundrasene til sport og familieliv
Du trenger ikke et skadeskutt radyr for a ha glede av hundens nese. Til sport, nesearbeid eller mosjon i form av personsok apner felten seg pa vidt gap.
Raser som glimrer i nesesport
- Schaferhund er et fast innslag i konkurransesporing og forener en sterk nese med fokuset som skal til for a folge et presist fotsteg-spor.
- Beagle er en liten, blid stover som lever gjennom nesen, glimrende til hobbysporing om du klarer a matche entusiasmen.
- Belgisk malinois bringer intensitet og driv som passer seriøse sportsforere, men den trenger en oppgave og tydelig ledelse.
- Springer- og cockerspaniel er utrettelige, foyelige og naturlig glade for a fa nesen i bakken, noe som gjor dem til herlige allround-nesehunder.
Hva med blandingshunder og helt vanlige familiehunder?
Her kommer det oppmuntrende. Til mosjonssporing, og saerlig personsok, betyr rasen knapt noe. Enhver hund har allerede en nese langt utover noe vi kan forestille oss, og blandinger, terriere, sma hunder og eldre hunder gjor det alle nydelig i nesearbeid. Stamtavlen teller nar du trenger en spesialist til kaldt ettersok pa vilt; til moro og en sliten, tilfreds hund er det motivasjonen og en forer som er villig til a folge nesen, som avgjor.
Ordet sporing skjuler svaert ulike oppgaver: blod- og viltsporing folger et skadet dyr for a finne det igjen, konkurransesporing folger den noyaktige fotsteg-banen et menneske har gatt, og personsok far hunden til a skille ut ett menneskes fert fra en gjenstand og finne vedkommende. Er du nysgjerrig pa nesearbeid, men ikke jeger, er personsok nesten alltid den rette inngangen: ingen bytte, intet blod, ingen tillatelser, bare hunden din som bruker sin sterkeste sans. Var egen guide om hva personsok er, gar dypere inn i sporten.
Grunnleggende sportrening
Uansett mal folger tidlig sportrening de samme prinsippene. Malet er enkelt: laer hunden at det a folge en fert lonner seg, og bygg det inn i en trygg vane for du gjor noe vanskelig.
1Velg riktig utstyr og en ren start
Fa utstyret pa plass forst, og start sa et kjedelig, fertfritt sted slik at den eneste interessante lukten er sporet du legger. Et stille jorde med kort gress og ingen ferdsel er ideelt.
2Legg korte, lette, ferske spor
Ga en rett strekning pa noen fa meter, sjokk med fottene for a knuse gresset, og slipp en liten belonning hvert eller annethvert steg med en jackpot pa slutten. Et ferskt, kort, rett spor er noe nesten enhver hund klarer pa dag en, og mestring er hele poenget.
3Gi hunden signalet og la nesen lede
Bring hunden til startpunktet i sele og lang line, gi et fast signal som spor eller sok, og la den arbeide seg fram til belonningen. Vaer stille, hold lett strekk pa linen, og motsta trangen til a styre. Din oppgave er a folge nesen, ikke dirigere den.
4Ok vanskelighetsgraden langsomt
Nar hunden er ivrig og trygg, legg til ett element av gangen:
- Lengde, ved gradvis a forlenge sporet.
- Alder, ved a la sporet ligge lenger for du sender hunden.
- Vinkler, ved a innfore slake svinger forst, sa skarpere.
- Underlag og forstyrrelser, ved a ga over pa hardere mark og spor som krysser annen fert.
Strever hunden, har du tatt for stort sprang; ga tilbake dit den lyktes, og bygg opp pa nytt.
Sporing er mentalt utmattende pa den beste maten. Noen fa korte, vellykkede spor sliter ut en hund grundigere enn en lang tur, og det er nettopp derfor nesearbeid passer sa godt for energiske og reaktive hunder. Avslutt mens hunden fortsatt er ivrig, ikke nar den er flat.
De to vanligste nybegynnerfeilene er a kjore for hardt for tidlig, ved a stable opp lengde, alder og vinkler for hunden er klar, og a overstyre linen, som laerer hunden a se mot deg i stedet for a stole pa nesen. Begge knekker selvtilliten i en fei.
Hvilket utstyr trenger en sporhund?
Sporing krever lite utstyr, og det meste varer i arevis.
- En godt tilpasset sporsele. Hunden arbeider i sele, aldri i halsband, slik at den kan legge seg inn i sporet uten at noe trykker mot strupen.
- En lang line. Vanligvis 5-10 meter biothane eller vevd band. Biothane skyr sjelden gjorme og torkes lett ren.
- Belonninger av hoy verdi. Det hunden din elsker aller mest, spart til sporing slik at det forblir stas.
- En fertgjenstand. En hanske, sokk eller fille med malferten er utgangspunktet for personsok.
- Til arbeid om natten og i felt kommer hodelykt, solide stovler og synlige klaer for dere begge.
Du trenger ikke alt pa en gang. En sele, en lang line og en lomme full av gode godbiter holder til a komme i gang, og et godt kurs laner deg gjerne ut resten.
Kom i gang med riktig hund og riktig hjelp
Valget blant sporhundraser handler om a vaere aerlig om malet ditt. Jakter du og trenger ettersok pa kalde spor, invester i en velprovd spesialist som bayersk viltsporhund eller dachs, og laer av erfarne sporere i naerheten. Vil du ganske enkelt ha glede av hundens nese, vil nesten enhver motivert hund trives.
Uansett er den raskeste og snilleste veien videre sammen med en som vet hvordan en arbeidende hund ser ut, legger trygge spor og trapper opp vanskelighetsgraden slik at hunden din fortsetter a lykkes. A se din egen hund noste opp et spor du ikke engang kan oppfatte, og dra deg helt fram til enden av det, er noe av det mest spennende dere kan gjore sammen, og nettopp det samspillet, mer enn noen stamtavle, er det som gjor en god nese til en ekte sporhund.
Vil du sette hundens nese i arbeid, uansett rase? Finn og bestill et nybegynnerkurs i personsok eller nesearbeid i naerheten pa Canlyo, og la hunden din oppdage jobben den er skapt for.
