Slik får du valpen til å slutte å bite (og når det endelig gir seg)

Er hender og ankler dekket av små tannmerker? Da kan du puste ut: du mislykkes ikke, og valpen er ikke på vei til å bli aggressiv. Å bruke munnen og bite er måten valper utforsker verden og leker på, og nesten alle ferske valpeeiere ender før eller siden opp med å google en variant av «valpen slutter ikke å bite meg, jeg har prøvd alt». Den gode nyheten er at dette er en av de mest forutsigbare og enkleste fasene i valpetiden å rette opp i. La oss se på hvorfor valpen stadig biter deg, når fasen gir seg av seg selv, og de skånsomme, velprøvde stegene som gir en myk munn for livet.

Hvorfor biter valpen meg hele tiden?

Valpebiting er normal og sunn atferd, selv når det gjør vondt. Når du skjønner hva som ligger bak, blir alt det andre lettere.

• Lek og utforsking. Valper har ingen hender, så de undersøker og leker med munnen. Med kullsøsknene er biting selve storleken.
• En kropp som ikke har tatt igjen seg selv ennå. Nervesystemet til en valp er fortsatt under utvikling de første månedene, så kontrollen over munnen henger reelt etter trangen til å bite. De klønete, altfor harde nappene skyldes delvis en hjerne som ennå ikke er ferdig bygd.
• Tannfelling. Et sted mellom tre og seks måneder byttes de skarpe valpetennene ut med voksentenner, og det å tygge lindrer ømt tannkjøtt.
• Å lære bittehemming. Når valper leker og biter på hverandre, tar leken slutt idet et napp blir for hardt. Slik lærer de å dosere kraften i munnen, en ferdighet vi skal fortsette å bygge på.
• Overtretthet. Dette er den store synderen eiere overser. En overtrøtt valp blir, akkurat som et overtrøtt småbarn, vill, hektisk og bitete. Mange «aggressive» biteanfall er rett og slett en valp som sårt trenger en lur.

Når slutter valpen å bite?

Bitingen topper seg under tannfellingen og gir seg etter hvert som voksentennene faller på plass og treningen begynner å sitte, vanligvis rundt seks til sju måneders alder. Det hjelper å vite omtrent hvor valpen er på tidslinjen, både for din egen sjelefred og for møblenes skyld.

Det er konsekvens som korter ned tidslinjen. Stegene under er det som flytter deg fra «konstant» til «av og til» til «borte».

Slik får du valpen til å slutte å bite, steg for steg

Målet er ikke å straffe bitingen, men å lære valpen to ting samtidig: at menneskehud er sart, og at det finnes langt bedre utløp for munnen.

1Si «au» og ta en pause i det tennene treffer huden

Når valpen biter for hardt, slipp ut et lyst «au» og frys all bevegelse og lek i noen sekunder. Dette er akkurat det en kullsøsken ville gjort, og det sier tydelig fra: biting setter en stopper for moroa. Hold deg rolig.

2Led oppmerksomheten over på noe den har lov til å bite

Rett etter pausen byr du fram et passende tygge- eller draleketøy. Da stopper du ikke bare en atferd, du svarer på spørsmålet «hva skal jeg bite i da?». Ha et leketøy i hvert rom så alternativet alltid er innen rekkevidde, særlig under de hektiske energitoppene på kvelden. Avkjølte eller frysbare tyggeleker er til ordentlig hjelp mens tannkjøttet er ømt.

3Beløn de rolige, myke øyeblikkene

Det er lett å bare reagere når tennene er framme. Snu på det. Når valpen slikker i stedet for å bite, eller på eget initiativ velger et leketøy, marker øyeblikket med ros eller en godbit. Hunder gjentar det som lønner seg, så ta valpen på fersken i å være forsiktig.

4Verne om valpens søvn

Lag en forutsigbar rutine med hyppige hvilestunder på et rolig sted eller i bur. En valp i denne alderen kan trenge seksten til atten timers søvn i døgnet. Å sørge for hvile før kollapsen kommer, kveler det meste av den verste bitingen før den i det hele tatt rekker å begynne.

5Bruk aldri hendene som leketøy

Bryting og kiling med fingrene føles morsomt der og da, men det lærer valpen at hender er fritt vilt å tygge på. Lek alltid gjennom et leketøy, så grensen mellom «hånd» og «bit i dette» blir tydelig og forutsigbar.

Hjelp, valpen biter meg aggressivt hele tiden, og jeg har prøvd alt

Føles det som om ingenting hjelper, er det nesten alltid en av disse synderne, og ikke noe galt med selve metoden.

• Valpen er overtrøtt. Verdt å gjenta, for det er den vanligste grunnen til hektisk, hard biting. Legg inn mer hvile.
• «Auet» ditt slår tilbake. Noen valper oppfatter et høyt «au» som en pipelek og blir bare ivrigere. Er det din hund, dropp lyden helt: bli stille, reis deg, ta armene unna eller forsvinn ut av syne et øyeblikk. Det er det å ta bort moroa som er poenget.
• Det finnes ikke noe greit utløp. En valp full av energi og uten noe å tygge på, ender med å tygge på deg. Legg til flere tyggeleker, snusleker og korte treningsøkter.
• Sosialiseringen ble forsømt. Valper som er vokst opp uten kullsøsken, gikk ofte glipp av den naturlige «for hardt»-tilbakemeldingen, så vær tålmodig og len deg på rolige, vaksinerte voksne hunder. De er gull verdt som lærere i hvordan man leker forsiktig.
• Alle gjør hver sin ting. Bryter den ene mens den andre leder vekk, klarer ikke valpen å lære regelen. Få hele husstanden til å dra i samme retning.

Gjør bitefasen om til et forsprang

Bittehemming er noe av det mest verdifulle hunden din noen gang lærer, og et strukturert valpekurs er det perfekte stedet å øve på det. På et sosialiseringskurs får valpen leke med andre, lære av den naturlige gi-og-ta-dynamikken i hundelek og bygge selvtillit i de kritiske første ukene, alt sammen under en instruktørs blikk.

Hold ut. Haitann-fasen føles uendelig mens du står midt oppi den, men med rolig og konsekvent øving er den fort over, og den myke, forsiktige voksenhunden som venter på andre siden, er vel verdt de få ukene med tålmodighet.